Requiem i d-moll (K. 626), komponert i 1791 i de siste månedene av hans liv, står som ett av Wolfgang Amadeus Mozarts mest kjente og gåtefulle verk. Stykket ble opprinnelig bestilt av grev Franz von Walsegg til minne om hans avdøde hustru, men Mozart rakk aldri å fullføre det før sin egen død. Hans elev og samtidige, Franz Xaver Süssmayr, fullendte verket i begynnelsen av 1792 basert på Mozarts etterlatte skisser.
Requiemets blanding av ærbødig liturgisk tekst, dramatiske harmonier og kraftfulle korpartier, har siden stått som en av de mest innflytelsesrike komposisjonene i den vestlige musikktradisjonen.